Miljø....

Ja no sett eg het igjen å gruble, i dag har eg latt tankan gå på litt miljøpolitikk og økonomi.
Staten å regjering prøve å få oss folket på rett spor, ved å blant annet sette opp prisan på drivstoff, prate varmt om kollektiv transport, miljøvennelige bila, varmepumpe, vindkraft osv,osv
Men då e det eg tenke at vest dæm sett opp prisan førr å redusere på bruken av fossilt drivstoff, så får dæm no førr hælvette tilby et rimeligare og meira miljøvennelig drivstoff som biodiesel, bio etanol, ladestasjona førr el bila og gass......Men ka gjør de nautan, jo før main kommer skikkelig i gång me produksjon av biodisel så finn dæm ut at her går vi glipp ut av masse avgifte, så vi snur på fem øringen å avgiftsbellegg det, å me det så stippa produsjon opp her i norge, å det nye anlegget førr biodisel blei stengt å masse innvisteringa gjekk tapt, samt massevis av arbeidsplassa, ka slags idiotisk miljøpolitikk e det???? Det e faktisk ikkje miljøpolitik i det heile tatt, det e økonomisk politikk!!!! Og eg har ennu tel gode å se ei pumpe me biodisel.
Bioetanol pympe har eg heller ikkje sett ennu, eg e kansje blind, men eg styre no heller mot at det e få av dæm i vårt vidstrakte land
Og når det gjeld el bila, så e dem no såpass svindyre ennu at dæm e nok ikkje førr allmuen ennu, og hitell har eg no ennu ikkje sett ein fqmilibil som går på strøm, sett ne prisan på el bila å hybrid bila å la dæm få økonomisk fordela, men det e væl ikkje nåkka bissniss førr staten. Huske førr nån år sida då dæm letta på avgifta på nyare diselbila å satte ned avgifta på diseln, ætter at førrhandleran hadde ein fantastisk salgsøkning, så snudde vi nok ein gång på femøringen å dobla avgifta.....dæm tapte førr mykje på det....idioti!!!!!
Å førr det andre sp nøtte det ikkje bærre å sette opp vrakpanten me en tusenlapp i et års tid førr gamle bila, dein må i alle fall opp tel 15000 samt at det må være et minimums avgifts lætte på nye el/hybrid og miljøvennleige bila på meir enn 150000 pr bil,førr det e unaturlig dyrt å være menneske i norge, dåkker stortingpolitikere må gjøre nåkka som monne ikkje bærre gå å pelle sæ i ræva!!!!
En ting som gjør meg skikkelig førrbainna e når det bli snakk om vindmølle kraftverk eller bølgekraftverk, førr her står dæm me stor motstand mot vindmølle å sei at det bli å rydde ut visse dyrearta å det bli å ødlegge synsinntrøkke, mainnskit!!!!
Førr sannheita e væl heller dein at vest vi ikkje ser på nye førrnybare energi kilda så har vi ikkje nåkka dyrebar natur igjen å dyrelive blir borte, eg syns det e rart at skipsvrak som ligg nært korall rev e faktisk ein fordel førr dyran annpasse seg omgivelsan, så eg finn det merkelig at eæm ikkje vil ha nåkka som kain være me på å redde naturn??????
Å det gjeld førr så vidt solcellepanel, eller såkalte solcelle kraftverk, dæm har de siste åra blitt meira å meira avgiftbelagt.....det e næsten som eg skulla ha sagt at eg skjønne ikkje koffør det e sånn handelslekasje tel svergie, væl det skal vel ikkje så mykje intelligens tel å vette det, men så længe main mele si eia kaka e det greit å være dum:-s
Det skal også seiast at i europa e det ikkje uvanleg at staten betale opp tel 70 prosent av regninga vest du bygg om biln din tel gass, men her i norge e det ikkje snakk om det, derimot har dæm snakka om å sette opp avgiften på gass.
Eg hørte seinast på nyheitan i dag at det e spådd at det kommer avgifta på el bila og, væl når main sett bukken ved havresekken så veit jo main svaret.
Men vi e jo litt skyld i det herran sjøl, førr det e jo vi som har valgt dæm her næpskrellan tel å sette å styre......
Nei vi får vel gjøre som alltid p snu ræva tel sp at vi kain bli rævkjørt på det grøvaste av tomme løfta å regelrætt ljug.
Det va en politikar som sa det ein gång: stol alldri på ein politikar som sei 'gi oss fire år på og rette dette opp' når dem allerede har hatt 12 år på seg......
Væl detta e meg å mine meininge å det e det ingen som kain ta i frå meg!!!!! Muligens avgiftslegge det :-D

Bainnaskap( oversatt til østlansk:banning ) og andre tanker å funderinga....

Ja, då satt mann her igjen, det e fredagskveld å eg sett no på verandaen/terassen og tar meg ein røyk mens eg tænke i mett stille sinn på bainnskap eller så søringan sei,banning.
Eg har observert i nån år no at her sørpå så legg dem bånd på seg når dæm skal ut me ei regla, enten om dæm plages eller dæm e førrbainna, mens vi fra nord har en tendens tel å legge på litt tjukt, eg har prøvd med ein par kryssligninga på bainnskap, søring: faaaaaaaaan!!!!!  nordnorsk: fan i hælvettes hyskukjævel!!!! Et ainna eksempel e : søring: faaaaaaaaaeeeeensssss dritt!!! Nordnorsk: satan i hælvettes førrpulte gorr fetta, osv osv osv.
Eg meine personelig at plages mainn eller slit me nåkka, ikkje hold det inne, ikkje annstreng deg førr mykje førr at du e redd førr at naboungene ikkje høre deg, førr dæm lære garantert værre ting på skoln ætter kvært, la vreden få utløp værbalt isteden førr å få dein ut fysisk, så la det flomme ut, førr dein førrbainnade sjæfshæstkuken som lot deg jobbe overtid i dag skulle vært rævpult med ein sløv gravemaskinfanskap førr eksempel....
Væl over på nåkka litt meira alvorlig, det skjer mange tragedia rundt oss, eg kain nævne utøya, bomba i oslo og no sist to ungdomma som mest sannsynelig tok live av seg her i bygda.
Når main får høre om dettan så bli main næsten heilt makteslaus, men tænke på de etterlatte, main sett med massevis av spørsmål, koffør har dette skjedd? Koffør dæm? Osv osv.
Væl eg tænke litt sånn at eg røyke,men eg veit at det e skadelig og det kain drepe meg.
Eg kjøre grisefort av å til, men eg veit at eg kain både drepe meg sjøl å andre, men eg gjør det alikavæl....
Vi menneska gjør masse vi ikkje burde gjøre, men vi gjør det.væl vitende om at det e livsfarlig, men vi gjør det anyway, og så stille vi spørsmål med det når vi alikavæl veit svaret på det.....
Eg tenke på at vi prøve febrilsk å finne en syndebukk tel tider, å vi bruke masse tid og energi på det, eg ser bærre alle spekulasjonan ang korr lang tid innsatsstyrken brukte tel utøya, men det faktum e at det har skjedd nåkka heilt sinnsykt grusomt dær, og vi kain ikkje gjøre nåkka med det no, det vi kain gjøre e å førrbedre masse ting når det gjeld terrorberedskap,nye regla med kjøp av ting som kain brukes tel terror, og dein einaste som skal ha straff e han som sett teltalt førr dettan.
Ikkje missførrstå meg, det kunne sekkert vært masse ting som kunne vært gjort annerledes her i værden, men det som har skjedd har skjedd!!!!
Og hovedmannen bak dettan som eg nækte å ommtale med navn, han bli å få straffa si, vær dåkker ikkje redd førr det!

Væl då ønske eg dåkker ei rektig fin hælg og e avslutte med deinna : aille snakke om været, men ingen gjør nåkka med det!!!! GO HÆLG

Detta e meg å mine meininge,å det e det ingen som kan ta i fra meg!

R

Sommern glir forbi...

Sitter nå her på jobben i en pause for meg sjøl, med en kaffe å en røyk og nyte de varme sol strålene,kjennet enda at det er varme der, men kjenne å at den sommervarmen er forbi, det e blitt ei helt annen luft ute, det e blitt hakket vassere ute, det e på tur og bli høst......
Personelig så like eg høsten best, alle de vakre fargene som preger landskapet, fra gult til inntenst orange. Lufta bli friskar og skarpar,dagan bli kortare å sola e kortare og kortare framme, no e vi som bor sørpå litt heldigare enn der eg kjem fra norpå, selv om det blir høst å vinter her nede så miste vi ikkje sola.
Men som sagt så e høsten ei favoritt tid førr meg, og ei ti eg huskr svært godt som unge, skolen begynte, det blei mørkare ute, sælvsagt som vi djævelungan vi va, så utnytta  vi tel det fulle!!!!
Kalde høstkvelder me kos førran ovnen me både kakao å brødskive me brunost.
Tel høstturan oppe i skogen med fatter, å de spennande fisketuran med han. Og dein uendelige ventinga på snø, det va hver morgen å brette opp gardinene å kikke om det var kommet snø, no førr meg så tænke eg på sny som nåkka fa1 skap å drive å fløtte på og kjøre på, men ser litt fram tel dein kommer med mange goe minna med Loke.
Men eg håper i det længste i år at det ikkje bli samme vintern som vi har hadd de to siste åra, førr å sei det sånn så hadde nok ein og en vær værbitt nordlending blitt grønn av misunnelse på de vintran, fra nesten to meter sny tel 40 spek (minus). Eg bærre håpe i det længste, men det håpet e vel det samme som å plokke inn gullrekka på lottoen tel hælga!!!!!
Dåkket legg væl også merke tel at eg surre med skrivinga mi, plutselig e det bokmål så bli det kav nordnorsk to bokstava bortenfor, men har ikke noe godt svar å hvorfor, men e ikkje heilt blitt søring ennu....

Dette e meg å mine meninger,å det e det ingen som kan ta i fra meg

R

Livet forandrer seg: hmmmmmm.....

Livet forandrer seg: hmmmmmm.....: "Nå sitter jeg her igjen, skulle egentlig har lagt meg for flere timer siden, men nå er det sånn at jeg får bare ikke sove, kjenner at øyelok..."

hmmmmmm.....

Nå sitter jeg her igjen, skulle egentlig har lagt meg for flere timer siden, men nå er det sånn at jeg får bare ikke sove, kjenner at øyelokka er ca blytunge, men man blir bare å ligge å vri seg, jeg kjenner på kroppen min at noe er ikke som det skal være, tror nok jeg vet svaret men det kommer jeg tilbake til senere.
Vel sitter og ser utover det mørke landskapet mens jeg tar meg en røyk, da det slår meg at alt rundt oss er skjørt, livene våre, naturen vår osv, osv....
Jeg tenker på de tragediene vi hadde her i slutten av juli, jeg lar tankene fly mens jeg tar meg et magadrag av røyken, og tenker for meg selv at man vet at det er livsfarlig og røyke, men jeg gjør jo ikke noe med det, selvpining???
Jeg sitter og tenker på som sagt denne tragedien som skjedde i Oslo og på Utøya, man sier at man skal prøve og glemme denne mannen og ikke gi han oppmerksomhet, men det er vanskelig når man til stadighet blir bombadert av medias syn på saken og bilder av disse ungdommene og menneskene som ble så alt for tidlig revet bort fra sine kjære. Men livet går videre, men som sagt man blir minna på hele tiden av media og utallige diskusjoner, støttegrupper på facebook, men det er vel en del av sorgprosessen for en liten nasjon som Norge.
Ikke misforstå meg, det er viktig og huske og ikke glemme denne hendelsen, en mann med sin tro og ideologier drepte så mange, la det ikke skje igjen!!!
Kan være umulig, men vi må gjøre det beste vi kan.
Men man glemmer ofte og de små tragediene som mange går og grubler over, selv er jeg i en stor prosess der livet mitt er like kaotisk som en amerikansk småby som har blitt truffet av en tornado.
Det løser seg nok, men noen ganger er veien dit kronglete og føles ganske umulig, men som det optimisten jeg er en sjelden gang, så har jeg lært meg at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid!!!!
Hmmmmm.....vel noen gang tar det tid og fordøye ting man har fått trædd over hodet, det tar tid og leges, det tar tid og være menneske.
Mye har skjedd som sagt den siste tiden, lille Loke er ikke så liten lengre, han nærmer seg 10 kg, 3 tenner er kommet til syne, krabber gjør vi og han reiser seg på beina med egen makt, tida går fort.
Her om dagen var vi på stranda første gangen, han fikk bade for første gang i ferskvann, mmmmm....skeptisk så jeg han tenkte, men det var nå han tok en av disse powernappene at jeg fikk disse flashbacka mine, jeg husker det deiligste med sommerene nordpå var å dra til vålen og bade helt innerst i reisavannet, jeg kan til og med kjenne den umiskjennelige brakk vannslukta, høre ungeskrikenen, bare det å sitte på ræva i vannet og nyte.
Kjentfolk som var der, vennene og is og grilling, for meg er det viktig og ta vare3 på disse minnene og selvsagt skape dem sjøl, menge tror jeg har glemt av det, for dem er hele turen ødelagt vist man har glemt kamera så man ikke kan dokumentere turen, er greit og ha med seg, men de beste minnene skaper vi selv, og det beste kamera har vi selv gjennom øynene våre, der vi også kan lagre lukt og sinnsstemning, det får du ikke av et bilde.
Så gleder meg til og skape disse kjempeøyeblikkenen med go gutten min, men selvsagt, skal prøve og få med meg kameraet :-)


Dette er meg og mine meninger, og det er det ingen som kan ta i fra meg.

R

Det forandrer seg

Fikk meg en telefonsamtale her om dagen som på en måte va litt trist,men samtidig utløsande,eg fekk prata me ein mainn som eg ikkje har prata me på årevis,eg skal avsløre det seinare kæm det va,men etter dein praten løsna ein go del oppe i haue mett,men samtidig førte tel en god del nye spørsmål......No sett eg ute på verandan i andre etage og bærre nyt stillheita enn så længe,eg veit at de kommende uken,bli både tøffe psykisk og fysisk,men eg har lært meg det at motgang gjør deg sterkare.
Men har innsedd det at eg må skrive å prate om det....men avslutte i dag me å spørre korr sterkt menneske e main når main endeli innser sine feil????

Detta e mine meininge å det e det ingen som kain ta i fra meg:-)
Go natt folkens

Irritasjon.......

Ja da satt jeg her igjen, og denna gangen må jeg få ut fustrasjon.
Det har vært ei stund siden jeg har skrevet noe, men det er en god kombinasjon av latskap og diverse andre diffuse ting, og en god grunn da, nemelig guttungen.
Vel bestemte meg i dag for og sette meg med pc en og gjøre litt me den, oppdatere, spille litt........men da starta problemene, og det var liksom bare den dråpen som fikk begret eller tønna og renne over, jeg ble rett og slett drit forbanna, det er i disse øyeblikk der man skulle hatt en stabel meg gammelt porselen og inventar til og knuse i drittsinne, for og synke sammen etter ugjerningen glad og fornøyd, men foreløpig må jeg nøye meg med og skrive litt.
Først skulle jeg spille litt, men jeg fikk akk en kortvarig glede, jeg fikk gamet i hele 7,5 sekunder for hele dritten krasja, dvs for dere som ikke er inne i data nerding betyr dette at hele spillet fryser og den eneste utveien er og trykke control,alt,delete og overstyre så du får lukka dette.
Jeg tok det sindig første gangen, men ikke den 6 gangen........ Jeg googla meg både gul og blå på dette, leste metervis med diskusjonsforum og selvsagt produsenten hjemmeside, og til slutt var løsninga der, jeg måtte laste ned en patch (les:plaster/reperasjon fil) så skulle alt bli bra..........Trodde jeg, den gang ei, denne gangen tok det ca 2 sekunder fær jeg måtte fram med ctrl,alt,delete......nå kokte det skikkelig i pæra.
Jeg tenkte for meg selv drit og dra, pluss noen adre nordnorske gloser som ikke egner seg på trykk her.
Ikke fikk jeg restarta maskinen, for den sto og lasta ned et tillegsbrett til et annet spill jeg spiller.......men....men tenkte jeg, da kansje jeg kan oppgradere android telefonen min.....men nei.....dette skulle vise seg og være vanskelig det og, og nå var sinne mitt komplett, jeg måtte ut på trappa pg ta meg en røyk mens jeg kjørte i gang en kjempelang ed som ikke ligna grisen, håper ingen hørte dette for det kunne ha ført til tap av både hørsel og hår.....
Men jeg må jo si at dette er jo bare noen utløsende faktorer, fustrasjonen har sitti i lenge, det bare trenger en utløsende faktor.
Jeg har en jobb jeg er kjempe glad i,jeg trives,jeg digger hva jeg gjør, hyggelige mennesker.....men ikke nå lengere.........jeg føler at jeg har et kjempe dilemma, akkurat nå så går jeg plutselig på en jobb som jeg misstrives i, jeg følert alt blir tungt og ting er ikke hyggelig lengere, og etter min oppfatning så er det ikke riktig, jeg velger av lojalitet ikke å si hvem jeg jobber for for dette er fustrasjon som må ut.
Dere skjønner, jeg har en arbeidstid som er fra 12.00 på dagen til 20.00 på kvelden, og i min type jobb så kan det påberegnes en del overtid fra tid til en annen, når jeg sa ja til og jobbe i dette tidsrommet så syntes jeg det var en kjempeide, jeg var fri og frank og hadde andre prioreteringer da.
Men realitetene kom ganske raskt, jeg fant ut at og ha sosialt liv utenom helgene var ganske umulig, jeg fikk raskt føle det at man skulle spise middag et par timer før man skulle legge seg ikke var bra for kroppen. Jeg fikk meg etterhvert ei dame, og ting ble mere sårt og komplisert, men jeg hadde sagt ja til dette selv, så egentlig kan jeg ikke klage.
Men den største forandringen kom når jeg skulle bli pappa for første gang, jeg var overlykkelig men det skjulte seg en del frykt og mørke skyer i bakgrunnen som har blitt realitet, nå føler jeg at jeg får et par timer med min kjære sønn før jeg skal på arbeid og jeg får akkurat sagt go natt til han før han går og legger seg, og det svir mange ganger, det svir såpass at jeg har felt en del tårer og timesvis med tankegang på dette, og det blir bare værre og dette blir til en del fustrasjon.
Jeg må jo si at arbeisgiver har fått beskjed om at jeg skulle bli pappa for et års tid siden og at etter den tid så var det lite aktuelt for meg og jobbe på de tidpunktene, men det skjer ingenting.
Jeg er i utgangspunktet veldig glad i jobben min og jeg har massevis av yrkesstolthet og jeg er lojal mot min arbeidsgiver......men det begynner og tære på, jeg er ikke like motivert lengere, jeg er ikke så glad jeg burde være, og er derfor ofte fustrert.....
Det jeg skulle fram til hær i alle fall var at men burde ikke la det så langt som at man har lyst til og gå løs på invetar og diverse møbler bare for og få ro i kroppen, noen ganger er ikke fustrasjon til og unngå, men det skal ikke være sånn at det går ut over den daglige mentale og fysike helsa våre.
Vi må ta vare på oss sjøl, for det er ingen andre som kan det for deg, men når man kommer i sånne situasjoner som dette så føler man sag totalt fastlåst.
Jeg håper bare ikke at jeg plutselig må velge mellom jobben min og sønnen min, for da vet jeg hvem som taper.......
Jeg savner og ta mere del i Loke sin hverdag, jeg savner til tider han og min samboer, for man er på jobb og ikke der sammens med dem og deler gleder og sorger.

Detter er mine meninger og det er det ingen som kan ta i fra meg!!!!!!

Y

Snøøøøø.......

Vel da sitter jeg endelig her igjen etter noen dagers opphold, det var et par ting som dukka opp som gjorde at blogginga mi blei litt nedprioritert, men skal skrive om dette i senere innlegg.
Vel jeg satt her og tenkte på snø faktisk, dette fenomenet som bruker og komme i fritt fall fra himmelen, spesielt på kalde dager og som regel så kommer det som julekvelden på kjerringa for de fleste, det kan i alle fall virke sånn.
Jeg ser med min skrekk at man syter og klager på dette vite stoffet som kommer fra himmelen, jeg må ærlig innrømme at jeg ønsker IKKE snø i de mengder vi har fått det i år, men nå er det sånn at vi bor i Norge, og her har vi en del vintermånder som det som regel kommer snø på.
Det skrives spaltemeter på spaltemeter i både riksaviser og lokalaviser der man kan lese SNØKAOS.....KULDEBØLGE, men det som slår meg er at man ser på dette som en nyhet, bruker vi ikke å få snø vært år? og kommer ikke kulda vært år også?
En forsker hadde uttalt seg om dette og mente grunnen til vi ikke takla snøen så godt lengere er at vi har hatt snøfattige vinter i noen år nå, kan kanskje se meg enig i det, men samtidig husker jeg hva en ordentlig vinter var og, men dette ser ut til og gå i glemmeboken til de fleste.
Men det jeg tenkte mest på det var hvordan man så på snø før, jeg husker i min spede barndom så elska jeg snø, huska at jeg brukte og sitte i vinduene hjemme når høsten var gått og vente på det første tegnet på dette vite,myke men kalde skulle komme og legge seg som et slørete teppe og gjøre hard stivfrossen jord om til noe mykt og formbart.
Jeg husker at jeg var litt skeptisk til dette i begynnelsen, snø altså, likte ikke når det kom bak i nakken, men det gikk fort over, jeg husker gleden med og ta på seg ladda som vi kalte det ,eller lag på lag med ullsokker og springe ut i snøen med istede3tfor sko, det var som og springe på luft, det var en herlig følelse husker jeg.
Og å fly avgårde med sparken var noe spesielt og, særlig vist man hadde en nevenyttig Pappa som kunne snekre i sammen en plog til og ha foran på sparken, det var jo nesten som og kjøre brøytebilen det jo.
Husker og litt mere varme og koselige ting med snøen som barn, man lagde lykter av snøballer med levende lys inni mens man drakk en var og søt hjemmelaga kakao, en som var lagd på melk og ikke vann.
Så ble man eldre man begynte og nærme seg ungdom, man likte fortsatt snøen, men da var det som regel ski det gjaldt og bygge store snøborger, husker den tida alle skulle ha slalåmski og seilerjakke, og man skulle kjøre med beina mest mulig samlet så man hadde skikkelig stil, for meg var det forferdelig uinteressant, jeg kjørte ski for det var gøy, ikke for og se best ut i bakken, husker også at jeg begynte og få interesse for en nymode4rne ting i den tida som het snowboard, husker at jeg var veldig stolt over og være den første i venneflokken til og ha det.
Det var en frihetsfølelse og stå øverst i bakken og suse nedover, det skal sies at jeg ikke var den tøffeste der, jeg turde bestandig litt mindre enn de andre, det var ikke for at jeg var redd for og slå meg, men jeg var ganske kraftig i den tida, så jeg ville ikke drite meg ut for og gi dem et mobbegrunnlag, men dette med mobbing skal jeg ta opp i senere innlegg.
Men i den tida var det en fare med snøen også, og det var bøllene som bestandig skulle base deg, det vil si og dytte trynet ditt ned i snøen så du nesten ikke fikk puste, skjedde et par ganger med meg, men har ikke tatt skade av det, men akkurat den gangen var det helt forferdelig selvsagt, men kunne jo ha dødd på seg.
Da man ble enda eldre så var snø gøy pga skuter kjøring, husker et par lange skuterturer jeg var på, mye spenning og mye fart.
Så ble jeg så gammel at jeg hadde fått lappen for bil, og jeg husker den dagen det første snøfallet kom og jeg skulle ut og kjøre med bil, for og si det sånn så var jeg rimelig kvalm på hjemmoverveien, ikke pga frykt, men det ble tatt en del piruetter og diverse andre manøvere som ikke likna grisen, men pokker så gøy.
Husker spesielt når det hadde vært solid vinterføre ei stund så ble det mildvær og regn, oi oi oi, da var det spy piruett som gjaldt, det var og snurre rundt så mange ganger at men ropte både på elgen og på nåde.
Så gikk det noen år, jeg flytta sørover og så egentlig ikke mere til de gode vintrene som jeg var vant med, men jeg mista aldri den følelsen med snø.
Men så ble jeg litt for gammal igjen, jeg begynte og synes at denne snøen var no forbanna tull, og jeg bare lo av søringene som ikke klarte og holde seg på veien, hvor dårlig brøyta det er inne i byen,og jeg begynte å mislike snø sterkt, jeg er nå yrkessjøfør, og jeg må si at jeg missliker snøen enda mere, det er glatt, det er kaldt, det er upraktisk, det er tungvint, det er, vel kan ikke gjengi de orda jeg mener om snøen akkurat nå.
Jeg ser bare problemer med snøen, alt fra muligheten til og komme seg framgrøftekjøringer i år, folk stoler på for mye alle det tekniske hjelpemidlene bilen har, som antispinn og antiskrens, vel det hjelper ikke en dritt vist sjåføren ikke kan kjøre bilen på en fornuftig måte.
Det er ofte veldig dårlig brøyta for vi som kjører tungtransport, det taes ikke hensyn, derfor kan vi som kjøre tungbil virke overlegen og kjører på, men det er fordi noen bilister gir faen i oss!!!!
Og ei heller liker jeg og drive og flytte på denne snøen heller, menge gode ideer er blitt presentert for og slippe og gå med snøskuffa, alt fra dynamitt,flammekaster,løvblåser til og pisse det vekk, før man bittert må ta tak i snøskuffa og fortsette dette arbeidet som er til ingen nytte for faenskapen smelter jo allikevel.
Men det er nå jeg begynner og igjen glede meg over snøen, for de beste minnene mine fra vinteren, var alle de gode aketurene, skiturene og koseturene mine som jeg hadde med min pappa, som jeg er overlykkelige for og ha, takk pappa.
Det er da jeg tenker og gleder meg til jeg og min sønn skal ut og leke i snøen, når jeg og han skal skape de minnene han sitter igjen med hele livet og gleder seg over slik jeg gjør med min far, det er da jeg begynner og se gleden med snø igjen. Jeg gleder meg Loke tobias!!!!!

Dette er som sagt mine minner og mine meninger, og det er det som sagt ingen som kan ta i fra meg!!


R

Livet starter.....

Da satt jeg her igjen foran pc en min og funderer litt mens verandaleppa henger der, tannpina har ikke helt sluppet taket og ei heller hevelsen, ser nesten ut som jeg har tatt meg et par runder i ringen sammen med en tungvekter...
For en times tid siden la jeg meg litt på sofaen og slappa av litt mens mor koste litt med Loke gutten vår, før mor måtte en tur på do og far overtok kosen, han ble liggende på brystkassa mi og kikke på meg, det var da jeg tenkte at nå starter livet for den lille guttungen min, jeg tenker på de sorger, de gledene han må igjennom, hvor mye man må passe på som forelder i dagens samfunn for og skjerme disse nurkene mot det som lurer der ute.
Jeg tenker på hvor heldige vi var som barn for vi hadde ikke de inntrykkene som de små utsettes for nå!
Når jeg var ung fantes det bare en kanal, og det var NRK, og som alle vet er jo det en kanal som ikke er reklamefinnansiert, vel det er vel ikke helt riktig i dag, for jeg ser jo at diverse sendinger er sponset av.....
Det nærmeste vi kom noe annet enn NRK var videospiller (les: VHS spiller og BETA) og det var sånn at det var ikke alle som hadde råd til disse nye tingene, så vi unga brukte og samles for og se på film, husker til og med at vi leide filmer med trailere for filmer som kom.
Jeg kan heller ikke huske at det var mye reklame i aviser og ukeblad om vist du kjøper dette så blir du kongen på haugen, der gikk det heller på kunnskap om et merke, og hadde man et merke så holdt man seg til det.
Like heldige er vi ikke i dag, i dag bombarderes vi med reklame for alt, og det fokuseres mere og mere på utseende og hva man skal ha på seg eller bruke, det kan nesten virke som om det blir bare mere og mere viktig og se bra ut enn og føle seg bra.
Og reklame den blir bare mere og mere pågående i sin natur, den dukker opp over alt, på tv, i filmer, på internett over alt der vises sykelige tynne modeller, og kjøper du ikke dette så er du ikke kul nok, for og si det sånn, jeg liker og se bra ut, men så lenge klærne er reine og man lukter godt så burde det holde....
Jeg sier stakkars barnesinn/ungdomssinn som må utsettes for dette presset og jaget om å kjøpe blir du lykkelig av.
Alt er mere tilgjengelig nå enn det var før og mere enklere, det er blitt mere akseptert, og da tenker jeg på alle former for nytelse, jeg tenker på gruppepress denne guttungen må igjennom, som på lik linje jeg selv var igjennom, husker første gangen jeg stjal brennevin hos faren min, for jeg fikk beskjed at skulle jeg være med i den gjengen så måtte man ha børst, og når man begynte og røyke så var det fordi at man følte en samfølelse med sine venner som også røyka, det er vel ikke det mest graverende den fremtidige generasjonen skal utsettes for, i dagens samfunn er det hasj, legemidler, ghb, gbl osv, osv og innen den tid er det vel kommet et dussin nye rusmidler, og det er da jeg tenker med skrekk, hva vist han går den veien?
Jeg må ærlig innrømme at jeg har gjort mitt, jeg har testet litt av hvert, og det har ikke skadet meg så mye.....tror jeg i alle fall.
Men jeg mener at i dagens samfunn er det større kollektivt gruppepress blant unger/ungdom enn før.
Og jeg vet i mitt stille men dog smertefulle sinn akkurat nå at man kan ikke skjerme han mot alt, for klarer han og se farene da med overhysterisk far og mor?
Når jeg var ung og vi snakka om rusmisbrukere så var det noe fjernt, det var bare noe vi hadde sett på film.
Men det er ikke bare farene jeg tenker på, tenker på det gode og, når de3t første ordet kommer,når han kommer krypende inn i armkroken fordi at han har fått au au på albuen, når han kommer hjem med den første kjerligheten hans, når han sier at jeg er glad i deg pappa.........
Da får jeg en tåre i øyekroken når jeg ser det lille nurket som ligger oppe på pappas brystkasse og sover søtt mens han smiler litt, og tenker jeg gla i deg Loke Tobias, og denne tida skal jeg ta vare på for alt her i værden.
Som sagt er dette mine meninger og det er det ingen som kan ta i fra meg.


R

Tannhelse og andre småting

Sitter her foran pc en igjen og tenker, har hatt en dag jeg helst skulle vært foruten, dvs visse elementer med den.
Akkurat nå er det idyll, Loke ligger og koser seg med kveldsmaten mens far sitter og skriver litt.
Det elementet som jeg skulle vært forruten er TANNPINE, det begynte forsiktig i går, men jøssenavn det har økt, trudde på et tidspunkt at kjeften min skulle eksplodere....
Jeg har ganske dårlige tenner, dvs det siste overslaget jeg fikk hos en tannlege var såpass mye at jeg nesten ikke tør og nevene det her, men akkurat nå så er jeg blottet for frykt for og ytre meg, overslaget var på ca 100.000 kr!!!!
Det skal sies at den dårlige tannhygiene er det jeg sjøl som har stått for, det har vært mye tannlegeskrekk, dårlig økonomi og rett og slett gi faen holdning tidligere, og det får jeg svi for nå.
Men nå er det sånn at jeg har store problemer og gå inn på et tannlegekontor uten og få et angstanfall, jeg kan ikke sette noe årsak, bortsett fra dårlige minner om smerte og man fikk vite at dette gjorde ikke vondt....Hvorfor kan de ikke bare si som det er til unga, at dette gjør litt vondt, men det blir så mye bedre etterpå, og for ikke og snakke om langtidsfordelene med det.
Det er da jeg tenker på den offentlige tannhelsetjenesten, de har blitt mye flinkere enn dem var, men jeg tror det er mang en skoletannlege som har gitt mye tannlegeskrekk og bunnløs angst til unger og ungdom, hvorfor er det ikke erstatnings ordninger på lik linje med mange andre ting????
Det er ikke at jeg skal ha noe for dårlige minner eller rettferdiggjøre den dårlige tannhygiene jeg hadde før.
Og så er det priser på tannhelsetjenester, hvorfor i all værden er det ikke egenandel på dette??
Hvorfor skal det ikke være egenandel på dette med lik linje som vanlige legetjenester??
Man har jo ansvar for sin egen allmen helse, så hvorfor ikke tenner? for og sette ting på spissen, vist jeg skulle være så dum og dette i fylla og brakk beinet pluss hofta, så skulle jeg ha betalt 450.000 for operasjon og recovery?
Derfor tenker jeg i mitt stille sinn akkurat det at hvorfor i velferdstaten Norge har vi ikke egenandel på tannhelsetjenester som jeg vet dem har i andre land? Hadde jeg hatt muligheten for og betale 300 kr i egenandel hver gang jeg var hos tannlegen hadde dette ikke vært et problem nå, for nå har jeg såpass tannpine at angst får være angst, og til helvete med tannpina!!!!
Hadde det ikke vært for reseptfrie smertestillende hadde jeg vel ligget i en liten krok en eller annen plass i leiligheten min og grini modige tårer mens jeg hadde funnet fram nebbtanga fra verktøyskrinet og gjort klar ei flaske Vodka som anestesi.....
Der er en annen ting jeg har fundert på, er vi blitt mere pysete når det gjelder smerte??? Før i tida, vist man hadde hodepine eller tannpine, så var det ikke bare og stikke på bensinstasjonen og kjøpe seg en pakke Ibux og Paracet!
Der jeg kommer opprinnelig i fra måtte man stole på at naboen kanskje hadde noe liggende eller bare ta det som en mann og bite det i seg.
Eller vente til mandagen når apoteket åpnet 3 mil unna, og da kjørte man ikke bare til apoteket for og kjøpe Paracet.
Jeg kjenner folk som bruker to esker Ibux i uka, for dem sliter med diverse muskelplager, da spør jeg meg selv, er det ikke på tide og kanskje ta seg et par sykedager, eller i alle fall roe tempoet ned ei stund istedet for og utsette kroppen for slike ting?
Nå er jeg ikke akkurat den mannen som tyr til det minst, sliter med både vond skulder og rygg, men jeg prøver i alle fall og begrense det til det minimumet.
Jeg ser ungdommer som blader Red Bull og Paracet for og klare dagen, da er ting gått for langt synes jeg!!!!
Da skal jeg ta tannpina mi og avslutte for i dag, og jeg gjentar at dette er mine meninger, og det er det ingen som kan ta i fra meg!!!!

R

Mennesker.......

Hmmmmmmmm.......jeg satt her foran datamaskinen og tenkte for meg selv hvor rare vi mennesker er, inkludert meg selvfølgelig, skal ikke sitte her og si at jeg er et dydsmenneske som følger alle regler og er en mønsterborger, har da mine svin på skauen som det heter.
Men jeg ser at vi har lett for og dømme mennesker, om det er meningene demmes, religionen, utseende eller bare for at vi ikke liker den eller dem.
Man blir mobba, man er mobber....... vi tenker lite over handlinger, som vi vet så har en handling som regel en reaksjon, kjenner man mennesket godt så kan vi si noe, så har man ødelagt dagen for dette mennesket, hva er vitsen?
For man vet jo det at vi hater når vi blir utsatt for dette selv, så gjør man dette mot andre.
Vi mennesker vi elsker og liker og er umettelige på katastrofer.
Jeg tenker blant annet på bilulykken i Nord-Norge der 5 mennesker omkom, første gang jeg hørte om den så tenkte jeg i mitt stille sinn da jeg leste om dette på nettet der det var lagt ut metervis med spalteplass og om oppfordringer vist du hadde mobilvideo fra ulykkestedet så ble du oppfordra til og sende inn, da tenkte jeg meg så, hadde de pårørende fått vite noe, eller måtte de lese det på nettet????
Her blir man oppfordra til og tenke på facebook og ikke legge ut ting om ulykker og tragedier før det er gått minimum 24 timer, men vi mennesker er blitt så nyhetshungrig at det er helt greit og lese det på nettet 2 minutter etterpå, for det er jo nyheter og ikke en statusoppdatering......
Men ikke for og ta lett på det så er dette en katastrofe, har fått vite det jeg trenger der og at mine tanker går til de etterlatte
Husker i gamledager da vi mennesker måtte lese dette dagen etterpå i ei papiravis, fysj a meg så bedre værden har blitt.
Jeg må innrømme at jeg liker og lese aviser, jeg syns det er spennende og lese og drømme seg bort, men da er da jeg får tankene mine, på hvordan vi klarte oss før.
Leste her om dagen i Sandefjords blad at folk ringer nødtelefonen for de ikke kommer seg ut av avkjøringen si med bilen sin for at hovedveien er blitt brøyta og det er kommet snø i demmes oppkjørsel........Jøsses tenkte jeg, er det ikke bare og komme seg ut og måke da, eller er vi blitt for late til og bruke musklene våre, eller skitne til det fine tøyet vårt som vi har tatt på oss?
Lurte på hva dem gjorde i gamle dager? Nesten som jeg lurer på om værden eksisterte for 30 år siden, det må sies at dette er sagt i en ganske så sarkastisk tone for dem som leser dette feil!!!
Er yrkessjåfør av yrke, og jeg må ærlig innrømme at vi får mye ufortjent pepper, mye er fortjent også, men som jeg sa tidligere i innlegget her for en hver enkelt handling så er det en reaksjon.
Det er da jeg tenker på hva pokker tenker de andre på?
Eksempel, jeg kommer rullende med mellom 16 og 50 tonn, plutselig så går to felt på veien og over til et felt og her kommer det en bil i full fart bak meg og SKAL forbi, det siste jeg ser før jeg låser bremsene mine er de redde barneøynene fra baksetet for mor og far skal komme seg foran det trege vogntoget, men det det ender med er som regel er at personbilen senker farta enda mere......Da lurer jeg virkelig hva dem tenker med disse menneskene som har så dårlig tid at dem setter sine egne liv på spill og sine barns.....
Hva lærer dem ungene sine med sånne beslutninger?
Tror nok ikke værden blir bedre med meningene mine, men det er i alle fall mine meninger og det er det ingen som kan ta i fra meg!!!

R

Ny begynnelse......

Den 30.11.2010, kl 01.11 forandra verden min seg, jeg fikk muligheten og følge med på kansje noe av det mest fantastiske i verden, det var en begynnelse for et nytt liv og en ny begynnelse for meg.......
Jeg hadde vært med på fødselen av min sønn Loke Tobias.
Nå skjønte jeg hva alle fedre hadde fortalt meg, når det gjaldt følelser,lykkerus og redsel.
Jeg rekapitulerer litt lengere bak i tid, for det var en hendelse forrut denne fødselen som fikk meg og tenke på hvor glad man kan bli i mennesker, og hvor redde man kan bli for og miste dem, dere skjønner så hadde min samboer termin 28 Desember. Men allerede den 22 Desember fikk jeg en telefon som fikk hele min lille verden på skakke, min høygravide samboer ringte meg for og si at hun hadde vært og vraka den nyinnkjøpte stasjonsvogna vår, eller rettere sagt, hun hadde blitt påkjørt bakrfra, jeg kjente både angst og redsel komme over meg.
Heldigvis så er ikke jobben min langt unna hjemme, for og si det sånn så ble ikke fartgrensen holdt på hjemmoverveien, sammtidig så gikk det en strøm av følelser gjennom meg, alt fra bunnløs angst til rein skrekk redsel, jeg tenkte alt fra det værste til det beste, for og si det slik, jeg har vel alldri hatt mere vondt i magen, tanken på den skjønne samboeren min skadet, til det ufødte inni mors mage skadet.........DEN følelsen slipper ikke enda!
Men enden på visa var at alt gikk bra, det var et døgn på sykehus, men alt vel.
Den natta fikk jeg reflektert mye, det ble ikke mye søvn, men tanken på og miste noen på den måten er forferdelig, men det er en tanke man vet kommer en eller annen gang til og bli virkelig, men det er noe vi mennesker glemmer ofte, så er det at slike ting skjer, og man blir ofte rammet, men man blir like forbauset hver gang.
Onsdag 29 Desember, kl 18.00, jeg er akkurat kommet hjem fra jobb, jobber litt snodig, jobber fra 12.00 til 20.00 hver dag, og det blir kalt for skift.....
Vel samboern min hadde hatt vondt fra dagen før, men etter utallige samtaler fra venner og bekjente og samtale med jormødre på fødeavd så fikk vi fortalt at det var normalt, vi måtte vente til vannet hadde gått.
Men jeg hadde mine mistanker denne kvelden, og skrev opp hver gang hun hadde det vondt, jo seinere på kvelden det ble, jo mere regelmessig ble det, jeg dre og styrte med middag og sprang att og fram for og notere tider, og varigheter.
Vi hadde i denna tida besøk av hennes søster, som nå begynte og bli merkelig stille og bekymra.
Rundt kl 22.00 var det bare 5 til 6 minutter mellom hver gang, og jeg hørte at stemmen hennes forandra seg, vi begynte og nærme oss urkvinnen i røst, da ringte jeg fødeavdelinga, vi fikk beskjed om og komme inn.
Jeg og søstra hennes fikk stablet hun i bile, som var liten og trang, men den fungerte i alle fall, for den nyinnkjøpte familiebilen stod hos den lokale bil opphuggern, og arbeidsbilen min er bare en toseter som knapt er kjørbar, så det ble søster bilen.
Når vi endelig var stabla alle mann i bilen fikk jeg beskjed om og ta det med ro i humper i veien, for det gjorde vondt, vel ironien er jo den at vi bor i Norge, litt utenfor allfarvei, og da er det ikke annet en humper, men det skal jeg blogge om en annen gang.
Jeg følte at det gikk tregt, selv om vi kjørte i fartsgrense og litt til, ble bedre når vi endelig kom ut på E-18, men på grunn av enkelte som tar seg søndagsturer på en onsdagskveld, så gikk det atter tregt.
Vi kom oss endelig på sykehuset, fikk lempa hun inn i rullestol og trilla avgårde mot fødeavdelinga, de3 første tankene som slo meg var at vi kom opp, de kontollerte henne og vi ble sendt hjem. Vi var førstegangsfødene, så tanken var jo ikke helt bak mål.
Vi kom opp og ble geleidet inn på noe dem kalte ventestue, hun vrengte av seg klærne for hun holdt på og koke vekk.
Inn kom en jordmor som skulle ta og sjekke litt, for vi fikk forklart at så lenge vannet ikke var gått og siden hun var førstegangsfødene så var det normalt og ha en åpning på 1 til 2 cm.
Mens hun holdt på og undersøke henne fikk jordmora et rart annsiktsutrykk, og snudde seg mot samboeren min og sier : Nå blir du vel glad, du har 8 cm åpning vennen min. klokka var da 23.05
Da begynte ting og gå fort, vi ble flyttet over til ei fødestue, en del elektronikk ble festet på henne, og ting ble gjort klart, mellom riene hennes ble hun gjort oppmerksom på at hun kunne få både epidural og lystgass, men det ble kontant avist.
I denne perioden kjente jeg urkvinna i henne kom bare mere og mere fram, stemmen ble grovere og gikk dypere og dypere og fikk mere mening, og nå viste hun krefter, for hver gang riene kom så ble handa mi mere og mere skvisa, jeg hjalp til med og holde ryggen hennes oppe mens hun pressa, og for og si det sånn, jeg er en ganske røslig kar, men detta va ikke no macth akkurat i det øyeblikket.
Plutselig så forandra mitt liv seg,vårt liv seg, klokka var 11 minutter etter 01, og der lå sønnen min rett foran meg og kikka på meg, jeg brast i gråt av glede,jeg skjønte at fra det nanosekundet til han kom ut så var livet mitt forandret og tatt en ny retning.
Jeg husker at jeg måtte ut og ta meg en røyk men dem gjorde litt sy arbeide på samboeren min, jeg møtte et par andre nybakte fedre, for du så lykken, du så det enorme gliset dems.
Det var i dette øyeblikket jeg bestemte meg for og blogge, ikke bare om det nydelige barnet vi skapte, men også om politikk, sysnpukter, fjas og morro, sorger, og mine ytringer, skråbikk, mine meninger.
Og apropos Guttungen min, så er det foringstid så til neste gang, adjø........


R