Totalt antall sidevisninger

søndag 24. april 2016

Livet Forandrer seg.........Del 4.......En lett lek med døden.......Komme hjem.....

Vel jeg var kommet meg på sykehuset, Hadde fått sagt i fra til madammen som hadde fått ordna hastepass av det lille miraklet mitt, jeg fikk ringt mora til Sneipen (Loke) for jeg skulle egentlig hente han i barnehagen.
Som sagt ambulanseturen gikk kjapt, jeg ble ganske kjapt trilla inn på et observasjonsrom med diverse ledninger kobla til og dytta full av div sprengstoff og medisiner.
Men det største ønsket akkurat nå var og komme seg på dasss, jeg var vel gul i øya, men når jeg gikk av båra for og gå 2 meter til do, så kom knivene igjen......Og den fordømte elefanten satt på brystkassa igjen...
Fikk gjort mitt fornødne, sto vel og miga i 5 minutter føltes det ut som, så var det tilbake i sykehussenga, det kom kjapt både lege og sykepleier inn forklarte at de skulle ta prøver osv....osv....
Den mest jævlige av dem var bodgassprøven som hu måtte ta flere ganger....AU sier jeg bare. Vel jeg begynte og få ei sinnsyk hodepine og kroppen værka noe helt banalt, så ringte på søstrene og bestilte noe lindrene.
Gikk vel en time før en ganske ung Legedame kom inn og forklarte at prøvene viste lite og det var muligheter at jeg ble sendt hjem i løpet av ettermiddagen, men de var usikre.
Det gikk en time til og jeg fikk beskjed at jeg skulle bli over natta og skulle bli flytta til overvåkninga, det gikk noen minutter så kom en og flytta meg fra akutten til overvåkninga. Nå hadde jeg muligheten og gå ut og slappe mere av, men jeg skjønte ingenting, jeg var redd men usedvanlig overlegen av situasjonen.
Madammen måtte komme seg hjem og dro, lite viste jeg om den frykten som skulle komme, den natta da jeg lå våken og frykta for og alldri få se madammen, mine lykketroll, fisepotta og sneipen, familien og mine venner......
Etter hun var dratt kom det noen andre pleiere og leger, jeg fikk på meg en del andre ledninger og en boks som sendte all info fra ekg til blodtrykk til 5 etg og hjerteavdelinga. De gikk og jeg ante den første muligheten, jeg kom meg ut for og ta en røyk......På den tida var jeg en storrøyker, her snakker man 30 til 40 om dagen, mens jeg gikk ut så kjente at stikkinga var der og elefanten men ikke så ille pga netopp hadde fått mere sprengstoff og blodfortynnende.
Jeg var på tur til og gå tom for strøm på mobilen så tok sjangsen og labbe fra obs posten til kiosken på sykehuset, er ei god trasking når man har noen stikking i brystet mens en elefant sitter oppå det.
Jeg fikk handla både lader, ny ligther og ei baconpølse....guuuud den smakte helt nydelig, hadde ikke spist noe annet den dagen enn 2 tørre brødskiver.....lite viste jeg om at jeg dreiv en lett lek med døden for og si det sånn, jeg fikk tatt meg en blås på utsiden før jeg rusla ned på obs posten, men nå begynte ting og tilta, jeg var usikker på om jeg skulle si i fra, men venta.
Jeg fikk besøk av en veldig god venn av meg og fruen hans som jobba på sykehuset som kom innom med lader etter jeg hadde spurt etter, det var veldig opplysende for hele min situasjon.

Vi tok oss en tur ut, der jeg igjen fyrte opp en røyk, han ble faktisk irritert på meg hvorfor jeg gjorde det, han lurte på om det var tingen og gjøre etter noe sånt, jeg avfeide det med at jeg måtte ha noe og roe meg med, selv om jeg vet at puls går opp når man røyker....
Vel besøkt gikk og ble alene, det lå mange skjebner på obs posten, husker hun ene som lå der, vet ikke hva som feilte henne, men de skrikene og klynkinga kan jeg enda høre mens familien hennes var der bå hun om slippe om og dø pga smerter, hun var borte morenen etterpå i alle fall, har lurt mange ganger på hva skjedde med henne og familien hennes....
Vel mine smerter tiltok og jeg begynte og få den følelsen som jeg hadde i kroppen når jeg kjørte nedeover lågendalen, jeg kvia meg lenge for og ringe, men før jeg rakk det så kom det springende 3 pleiere og en lege, han hadde et håndholdt ultralyds apparat, jeg fikk et par sprøyter inn i venoflonen og noe beroligende før den legen ble allvorlig og satte seg ned, fikk forklart at akkurat hadde et pågående hjerte innfarkt så hjertet hadde fått seg en god smell og han så tegn etter et tidligere infarkt...
Fikk beskjed jeg skulle opp i 5 etg på hjerteavdelinga og jeg fikk ikke lov og bevege meg,nå begynte frykten og komme, gjemte meg under dyna mens tårene trilla etter de var gått.....
Jeg husker den natta veldig godt, lydene på obs posten, luktene og andre sanse intrykk. Jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg så over bilder av mine lykketroll, madammen, famile og venner, den frykten som kom der og kanskje aldri få holde Frøya og Loke, høre latteren dems igjen, ikke sette plaster på såret, trøste, hjelpe dem med eksamenslesing, trøste etter det første kjerlihetsbruddet dems.....det bare fortsatte og fortsatte, kjente at jeg fikk panikk, jeg ville hjem.......men innerst inne viste jeg at jeg var på rett plass vist det skulle skje noe.

Dagen etterpå ble jeg trilla opp på hjerteavdelinga, tankene var mange og tunge....
Det kom inn en kjempekoslig hjertekirurg som lurte på om jeg ville være med på et forskningsprosjekt der dem tok 3D ultralyd av hjertet mitt, takka for tilbudet og selvfølgelig ja på spørmålet hans, fikk også vite at jeg skulle dagen etterpå til rikshospitalet for og kikke på hjertet og evnt blokke ut og sette stent inn.
Det var litt spesielt og få se hjertet sitt i 3D og hvor skadene var skjedd, et nytt arr og et gammelt.
Men innimellom slagene kom den lille jevelen som ville ha seg en røyk, men jeg fikk heldigvis ikke lov og flytte meg lengere enn på kjøkkenet på hjerteavdelinga og fikk heller ikke lov og gå...

Natta her var like jævlig....tankene om barn som stod og sørga over ei grav, orda med han døde alt for ung, de barneøynene jeg hadde titta inn i like før jeg fikk røska lastebilen over i rett kjørebane, men i drømmen så gikk det ikke så bra, like etter blikkkontakten ble det svart, jeg hørte barnehyl og gråt, jeg så blodige og forvridde kropper vridde inni et bilvrak før jeg våkna i et svettehav, det var da jeg begynte og spørre etter beroligende før jeg gikk og la meg....
Dagen etter ble jeg sendt til rikshopitalet i ambulanse for jeg var ikke stabil til og bli sendt med helseekspressen el drosje. Var en forsåvidt en hyggelig tur med mye prat med personellet i bilen, men usikkerhet og frykt lå hele tida forran meg, hva skulle skje nå, ville det gjøre vondt, ville jeg kunne dø.
Jeg kom inn til riksen, ble logga inn og fikk litt lett informasjon om hva som skulle skje, jeg skulle inn på angiogram, jeg blir og legge ved en link til hva det er siden jeg ikke er helt nerd når det gjelder dette.
Jeg fikk et kjempegodt og etterlengta besøk av madammen (Ingunn) og min lille fisepotte Frøya, det var deilig og få se madammen og ikke minst få holde denne lille solstråla, se smilet hennes, kjenne at hun tok tak i fingeren min, kjenne at både jeg og henne levde.
Vel lykken var kortvarig, de kom for og hente meg til angiogrammet, husker jeg var driiit nervøs, og straks jeg kom ned på labben så fikk jeg forklart at de skulle gå inn i håndleddet mitt i hovedarterien og føre en wire som skulle gå oppover handa, nakken og ned til hjertet, sprøyte inn kontrastveske mens jeg lå på et røntgenbord. Jeg kunne få infarkt lignende symptomer under inngrepet....PANIKK.....Og nå klarte jeg og si i fra, det var ikke noe problem, fikk meg ei sprøyte i venoflonen og da var alt av panikk og angst borte.
Jeg husker når han stakk inn den tingen for og utvide huden og komme inn i åra, den var som ei trakt, dæven det gjorde vondt, jeg kunne kjenne hvor seig huden plutselig var og kirurgen kommenterte det også, så jeg nevnte at det var ikke noe alminnelig spekeskinke han prøvde og få hull på....

3 ganger fikk jeg den stikkende følelsen og elefanten tilbake men plutselig var han ferdig, men den var litt uggen den følelsen når han dro ut den wiren, jeg kunne kjenne den....
Fikk ei kort forklaring men pga snabelstoffet som var sprøyta inn i meg pga panikken og angsten gjorde at jeg ikke fikk med meg en dritt, jeg var vel høyere enn empire state building for og si det på godt norsk. Vel ble kjørt opp på avdelinga, fikk kosa med fisepotta og prata litt med madammen før de måtte dra. Vel jeg spurte flere ganger om svar, men kirurgen var allerede gått for dagen, vel natta ble like tung og jævlig som de andre, gang på gang snurra det film i hodet mitt om død og fordervelse, det var i denne tida jeg ble redd for og sove.
Dagen etter så kom det en ny pasient inn på rommet, han hadde mora si med seg og hu var vel ikke akkurat blid, denne gutten var 18 gammel og hadde fått glidelås på brystkassa, dvs åpen hjertekirurgi. Jeg spurte til slutt siden jeg syntes han så ut som en sprek ung gutt, han svarte ikke men mora svarte, vel han hadde levd på energy bars og red bull i 1.5 år mens han trena for og se så godt ut som mulig, så han hadde fårr massivt hjerteinnfarkt under ei treningsøkt, men nå var det slutt, det skulle hu sørge for!!
Vel endelig fikk jeg svar, de hadde tatt vekk en del plakk på 3 plasser, det var de 3 gangene jeg hadde følelsen, så fikk jeg vite at jeg isteden for og ha fine kurvete årer rundt hjertet så hadde jeg nesten labyrint årer der det samla seg plakk som hadde forårsaka dette hjerteinnfarktet og det eneste de kunne gjøre var og sette meg på en hjertemedisin som heter plavix, den skal du egentlig gå på i 9mnd etter hjerteinnfarkt, men jeg måtte gå livet ut på den eller så lenge det var tilrådelig, var det ikke noe bedring om 2 år så må jeg inn og få glidelås på brystkassa jeg og.
Fikk også beskjed at jeg ble sendt til tønsberg sykehus denne dagen og jeg håpa på og komme hjem.
Alt ble ordna og jeg ble satt på helse expressen og kom meg til tønsberg, det var mange tanker på hjemoverveien.
Når jeg var på riksen så fikk jeg meg den første dusjen på 3 dager, dæven det var digg....
Vel jeg kom opp på avdelinga, fikk beskrevet det nye medisinene, det var piller i lange baner, både til frokost og til kvelds, jeg var også heldig for jeg fikk enerom for første gangen....diggx2.
Dagen etterpå så var det på tide og komme seg hjem og sykehuset var enig i det, woooohooooo tenkte jeg, men sammtidig ble jeg litt engstelig på at jeg mista den tryggheta med at skjer det noe så er jeg på rette plassen. Men jeg skulle hjeeeeem.
Men er en ting som sitter igjen enda om den dagen, Loke ringte meg, pga at jeg var drit sliten både i hode og kroppen så ble det en missforståelse mellom meg og han. Han ville komme på besøk på sykehuset, men jeg sa at det var ikke nødvendig siden jeg skulle hjem samme dagen og han hadde tatt det som at jeg ikke ville ha besøk av han, har sagt det mange ganger til han i ettertid at det var ikke det jeg mente, men jeg mente at det var ikke nødvendig at han kom på sykehuset men han kunne komme hjem til meg når jeg var kommet hjem, jeg fikk skikkelig vondt i pappahjertet mitt at han fikk følelsen at han var uønska, den var tung og svelge og har prata mye med han om det i etterkant.

Vel jeg kom meg hjem ved hjelp av en kompis fra jobben som kom innom på besøk, det var deilig og komme hjem og sette seg ned i sofaen med fisepotta og familien og få en helt annenb ro i kroppen enn tidligere.
Men en del ting var akkurat begynt.................

Men folkens, som jeg nevnte en lett lek med døden, det er hva jeg kaller det når man er så sta at man velger og ta seg en røyk når man egentlig vet man ikke burde. Jeg tror vi mennesker er like stae alle mann når det gjelder visse ting som man er avhengig av. Det at man går seg en rusletur med brystsmerter og attpåtil kjøper seg ei baconpølse med alt på og tar seg en røyk i etterkant når man ligger inne for hjerteinnfarkt er vel som og trekke av avtrekkeren mens du kikker i løpet på våpnet og håper at man klarer og trekke hue fort nok unna til ikke og bli skutt......
Jeg fikk vite at det ikke bare var livstilen som gjorde at jeg fikk infarkt, men pga årene mine, men det hjalp ikke på med røykinga. Så i etterkant har jeg prøvd og kutte ned såpass at jeg kan til slutte og røyke, har tatt opp noe som heter vaping, det er som en stor modda elektronisk sigarett med nikotin men ikke noen av de andre skadelige stoffene, mange sier at det er farlig det og, men alternativet for meg er enda værre med og fortsette og røyke, for jeg klarer bare ikke akkurat nå og slutte, for jeg vil vel egentlig ikke men vet jeg må!!!! Ikke bare for min skyld, men så at jeg slipper at marerittet blir virkelighet at mine lykketroll,madammen,familie og venner slipper og stå over ei grav og si han døde alt for ung......

Dette er MEG og MINE meninger og det kan INGEN ta i fra meg....

http://www.webmd.com/heart-disease/angiogram









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar