Ja da satt jeg her igjen, og denna gangen må jeg få ut fustrasjon.
Det har vært ei stund siden jeg har skrevet noe, men det er en god kombinasjon av latskap og diverse andre diffuse ting, og en god grunn da, nemelig guttungen.
Vel bestemte meg i dag for og sette meg med pc en og gjøre litt me den, oppdatere, spille litt........men da starta problemene, og det var liksom bare den dråpen som fikk begret eller tønna og renne over, jeg ble rett og slett drit forbanna, det er i disse øyeblikk der man skulle hatt en stabel meg gammelt porselen og inventar til og knuse i drittsinne, for og synke sammen etter ugjerningen glad og fornøyd, men foreløpig må jeg nøye meg med og skrive litt.
Først skulle jeg spille litt, men jeg fikk akk en kortvarig glede, jeg fikk gamet i hele 7,5 sekunder for hele dritten krasja, dvs for dere som ikke er inne i data nerding betyr dette at hele spillet fryser og den eneste utveien er og trykke control,alt,delete og overstyre så du får lukka dette.
Jeg tok det sindig første gangen, men ikke den 6 gangen........ Jeg googla meg både gul og blå på dette, leste metervis med diskusjonsforum og selvsagt produsenten hjemmeside, og til slutt var løsninga der, jeg måtte laste ned en patch (les:plaster/reperasjon fil) så skulle alt bli bra..........Trodde jeg, den gang ei, denne gangen tok det ca 2 sekunder fær jeg måtte fram med ctrl,alt,delete......nå kokte det skikkelig i pæra.
Jeg tenkte for meg selv drit og dra, pluss noen adre nordnorske gloser som ikke egner seg på trykk her.
Ikke fikk jeg restarta maskinen, for den sto og lasta ned et tillegsbrett til et annet spill jeg spiller.......men....men tenkte jeg, da kansje jeg kan oppgradere android telefonen min.....men nei.....dette skulle vise seg og være vanskelig det og, og nå var sinne mitt komplett, jeg måtte ut på trappa pg ta meg en røyk mens jeg kjørte i gang en kjempelang ed som ikke ligna grisen, håper ingen hørte dette for det kunne ha ført til tap av både hørsel og hår.....
Men jeg må jo si at dette er jo bare noen utløsende faktorer, fustrasjonen har sitti i lenge, det bare trenger en utløsende faktor.
Jeg har en jobb jeg er kjempe glad i,jeg trives,jeg digger hva jeg gjør, hyggelige mennesker.....men ikke nå lengere.........jeg føler at jeg har et kjempe dilemma, akkurat nå så går jeg plutselig på en jobb som jeg misstrives i, jeg følert alt blir tungt og ting er ikke hyggelig lengere, og etter min oppfatning så er det ikke riktig, jeg velger av lojalitet ikke å si hvem jeg jobber for for dette er fustrasjon som må ut.
Dere skjønner, jeg har en arbeidstid som er fra 12.00 på dagen til 20.00 på kvelden, og i min type jobb så kan det påberegnes en del overtid fra tid til en annen, når jeg sa ja til og jobbe i dette tidsrommet så syntes jeg det var en kjempeide, jeg var fri og frank og hadde andre prioreteringer da.
Men realitetene kom ganske raskt, jeg fant ut at og ha sosialt liv utenom helgene var ganske umulig, jeg fikk raskt føle det at man skulle spise middag et par timer før man skulle legge seg ikke var bra for kroppen. Jeg fikk meg etterhvert ei dame, og ting ble mere sårt og komplisert, men jeg hadde sagt ja til dette selv, så egentlig kan jeg ikke klage.
Men den største forandringen kom når jeg skulle bli pappa for første gang, jeg var overlykkelig men det skjulte seg en del frykt og mørke skyer i bakgrunnen som har blitt realitet, nå føler jeg at jeg får et par timer med min kjære sønn før jeg skal på arbeid og jeg får akkurat sagt go natt til han før han går og legger seg, og det svir mange ganger, det svir såpass at jeg har felt en del tårer og timesvis med tankegang på dette, og det blir bare værre og dette blir til en del fustrasjon.
Jeg må jo si at arbeisgiver har fått beskjed om at jeg skulle bli pappa for et års tid siden og at etter den tid så var det lite aktuelt for meg og jobbe på de tidpunktene, men det skjer ingenting.
Jeg er i utgangspunktet veldig glad i jobben min og jeg har massevis av yrkesstolthet og jeg er lojal mot min arbeidsgiver......men det begynner og tære på, jeg er ikke like motivert lengere, jeg er ikke så glad jeg burde være, og er derfor ofte fustrert.....
Det jeg skulle fram til hær i alle fall var at men burde ikke la det så langt som at man har lyst til og gå løs på invetar og diverse møbler bare for og få ro i kroppen, noen ganger er ikke fustrasjon til og unngå, men det skal ikke være sånn at det går ut over den daglige mentale og fysike helsa våre.
Vi må ta vare på oss sjøl, for det er ingen andre som kan det for deg, men når man kommer i sånne situasjoner som dette så føler man sag totalt fastlåst.
Jeg håper bare ikke at jeg plutselig må velge mellom jobben min og sønnen min, for da vet jeg hvem som taper.......
Jeg savner og ta mere del i Loke sin hverdag, jeg savner til tider han og min samboer, for man er på jobb og ikke der sammens med dem og deler gleder og sorger.
Detter er mine meninger og det er det ingen som kan ta i fra meg!!!!!!
Y
