hmmmmmm.....

Nå sitter jeg her igjen, skulle egentlig har lagt meg for flere timer siden, men nå er det sånn at jeg får bare ikke sove, kjenner at øyelokka er ca blytunge, men man blir bare å ligge å vri seg, jeg kjenner på kroppen min at noe er ikke som det skal være, tror nok jeg vet svaret men det kommer jeg tilbake til senere.
Vel sitter og ser utover det mørke landskapet mens jeg tar meg en røyk, da det slår meg at alt rundt oss er skjørt, livene våre, naturen vår osv, osv....
Jeg tenker på de tragediene vi hadde her i slutten av juli, jeg lar tankene fly mens jeg tar meg et magadrag av røyken, og tenker for meg selv at man vet at det er livsfarlig og røyke, men jeg gjør jo ikke noe med det, selvpining???
Jeg sitter og tenker på som sagt denne tragedien som skjedde i Oslo og på Utøya, man sier at man skal prøve og glemme denne mannen og ikke gi han oppmerksomhet, men det er vanskelig når man til stadighet blir bombadert av medias syn på saken og bilder av disse ungdommene og menneskene som ble så alt for tidlig revet bort fra sine kjære. Men livet går videre, men som sagt man blir minna på hele tiden av media og utallige diskusjoner, støttegrupper på facebook, men det er vel en del av sorgprosessen for en liten nasjon som Norge.
Ikke misforstå meg, det er viktig og huske og ikke glemme denne hendelsen, en mann med sin tro og ideologier drepte så mange, la det ikke skje igjen!!!
Kan være umulig, men vi må gjøre det beste vi kan.
Men man glemmer ofte og de små tragediene som mange går og grubler over, selv er jeg i en stor prosess der livet mitt er like kaotisk som en amerikansk småby som har blitt truffet av en tornado.
Det løser seg nok, men noen ganger er veien dit kronglete og føles ganske umulig, men som det optimisten jeg er en sjelden gang, så har jeg lært meg at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid!!!!
Hmmmmm.....vel noen gang tar det tid og fordøye ting man har fått trædd over hodet, det tar tid og leges, det tar tid og være menneske.
Mye har skjedd som sagt den siste tiden, lille Loke er ikke så liten lengre, han nærmer seg 10 kg, 3 tenner er kommet til syne, krabber gjør vi og han reiser seg på beina med egen makt, tida går fort.
Her om dagen var vi på stranda første gangen, han fikk bade for første gang i ferskvann, mmmmm....skeptisk så jeg han tenkte, men det var nå han tok en av disse powernappene at jeg fikk disse flashbacka mine, jeg husker det deiligste med sommerene nordpå var å dra til vålen og bade helt innerst i reisavannet, jeg kan til og med kjenne den umiskjennelige brakk vannslukta, høre ungeskrikenen, bare det å sitte på ræva i vannet og nyte.
Kjentfolk som var der, vennene og is og grilling, for meg er det viktig og ta vare3 på disse minnene og selvsagt skape dem sjøl, menge tror jeg har glemt av det, for dem er hele turen ødelagt vist man har glemt kamera så man ikke kan dokumentere turen, er greit og ha med seg, men de beste minnene skaper vi selv, og det beste kamera har vi selv gjennom øynene våre, der vi også kan lagre lukt og sinnsstemning, det får du ikke av et bilde.
Så gleder meg til og skape disse kjempeøyeblikkenen med go gutten min, men selvsagt, skal prøve og få med meg kameraet :-)


Dette er meg og mine meninger, og det er det ingen som kan ta i fra meg.

R