Snøøøøø.......

Vel da sitter jeg endelig her igjen etter noen dagers opphold, det var et par ting som dukka opp som gjorde at blogginga mi blei litt nedprioritert, men skal skrive om dette i senere innlegg.
Vel jeg satt her og tenkte på snø faktisk, dette fenomenet som bruker og komme i fritt fall fra himmelen, spesielt på kalde dager og som regel så kommer det som julekvelden på kjerringa for de fleste, det kan i alle fall virke sånn.
Jeg ser med min skrekk at man syter og klager på dette vite stoffet som kommer fra himmelen, jeg må ærlig innrømme at jeg ønsker IKKE snø i de mengder vi har fått det i år, men nå er det sånn at vi bor i Norge, og her har vi en del vintermånder som det som regel kommer snø på.
Det skrives spaltemeter på spaltemeter i både riksaviser og lokalaviser der man kan lese SNØKAOS.....KULDEBØLGE, men det som slår meg er at man ser på dette som en nyhet, bruker vi ikke å få snø vært år? og kommer ikke kulda vært år også?
En forsker hadde uttalt seg om dette og mente grunnen til vi ikke takla snøen så godt lengere er at vi har hatt snøfattige vinter i noen år nå, kan kanskje se meg enig i det, men samtidig husker jeg hva en ordentlig vinter var og, men dette ser ut til og gå i glemmeboken til de fleste.
Men det jeg tenkte mest på det var hvordan man så på snø før, jeg husker i min spede barndom så elska jeg snø, huska at jeg brukte og sitte i vinduene hjemme når høsten var gått og vente på det første tegnet på dette vite,myke men kalde skulle komme og legge seg som et slørete teppe og gjøre hard stivfrossen jord om til noe mykt og formbart.
Jeg husker at jeg var litt skeptisk til dette i begynnelsen, snø altså, likte ikke når det kom bak i nakken, men det gikk fort over, jeg husker gleden med og ta på seg ladda som vi kalte det ,eller lag på lag med ullsokker og springe ut i snøen med istede3tfor sko, det var som og springe på luft, det var en herlig følelse husker jeg.
Og å fly avgårde med sparken var noe spesielt og, særlig vist man hadde en nevenyttig Pappa som kunne snekre i sammen en plog til og ha foran på sparken, det var jo nesten som og kjøre brøytebilen det jo.
Husker og litt mere varme og koselige ting med snøen som barn, man lagde lykter av snøballer med levende lys inni mens man drakk en var og søt hjemmelaga kakao, en som var lagd på melk og ikke vann.
Så ble man eldre man begynte og nærme seg ungdom, man likte fortsatt snøen, men da var det som regel ski det gjaldt og bygge store snøborger, husker den tida alle skulle ha slalåmski og seilerjakke, og man skulle kjøre med beina mest mulig samlet så man hadde skikkelig stil, for meg var det forferdelig uinteressant, jeg kjørte ski for det var gøy, ikke for og se best ut i bakken, husker også at jeg begynte og få interesse for en nymode4rne ting i den tida som het snowboard, husker at jeg var veldig stolt over og være den første i venneflokken til og ha det.
Det var en frihetsfølelse og stå øverst i bakken og suse nedover, det skal sies at jeg ikke var den tøffeste der, jeg turde bestandig litt mindre enn de andre, det var ikke for at jeg var redd for og slå meg, men jeg var ganske kraftig i den tida, så jeg ville ikke drite meg ut for og gi dem et mobbegrunnlag, men dette med mobbing skal jeg ta opp i senere innlegg.
Men i den tida var det en fare med snøen også, og det var bøllene som bestandig skulle base deg, det vil si og dytte trynet ditt ned i snøen så du nesten ikke fikk puste, skjedde et par ganger med meg, men har ikke tatt skade av det, men akkurat den gangen var det helt forferdelig selvsagt, men kunne jo ha dødd på seg.
Da man ble enda eldre så var snø gøy pga skuter kjøring, husker et par lange skuterturer jeg var på, mye spenning og mye fart.
Så ble jeg så gammel at jeg hadde fått lappen for bil, og jeg husker den dagen det første snøfallet kom og jeg skulle ut og kjøre med bil, for og si det sånn så var jeg rimelig kvalm på hjemmoverveien, ikke pga frykt, men det ble tatt en del piruetter og diverse andre manøvere som ikke likna grisen, men pokker så gøy.
Husker spesielt når det hadde vært solid vinterføre ei stund så ble det mildvær og regn, oi oi oi, da var det spy piruett som gjaldt, det var og snurre rundt så mange ganger at men ropte både på elgen og på nåde.
Så gikk det noen år, jeg flytta sørover og så egentlig ikke mere til de gode vintrene som jeg var vant med, men jeg mista aldri den følelsen med snø.
Men så ble jeg litt for gammal igjen, jeg begynte og synes at denne snøen var no forbanna tull, og jeg bare lo av søringene som ikke klarte og holde seg på veien, hvor dårlig brøyta det er inne i byen,og jeg begynte å mislike snø sterkt, jeg er nå yrkessjøfør, og jeg må si at jeg missliker snøen enda mere, det er glatt, det er kaldt, det er upraktisk, det er tungvint, det er, vel kan ikke gjengi de orda jeg mener om snøen akkurat nå.
Jeg ser bare problemer med snøen, alt fra muligheten til og komme seg framgrøftekjøringer i år, folk stoler på for mye alle det tekniske hjelpemidlene bilen har, som antispinn og antiskrens, vel det hjelper ikke en dritt vist sjåføren ikke kan kjøre bilen på en fornuftig måte.
Det er ofte veldig dårlig brøyta for vi som kjører tungtransport, det taes ikke hensyn, derfor kan vi som kjøre tungbil virke overlegen og kjører på, men det er fordi noen bilister gir faen i oss!!!!
Og ei heller liker jeg og drive og flytte på denne snøen heller, menge gode ideer er blitt presentert for og slippe og gå med snøskuffa, alt fra dynamitt,flammekaster,løvblåser til og pisse det vekk, før man bittert må ta tak i snøskuffa og fortsette dette arbeidet som er til ingen nytte for faenskapen smelter jo allikevel.
Men det er nå jeg begynner og igjen glede meg over snøen, for de beste minnene mine fra vinteren, var alle de gode aketurene, skiturene og koseturene mine som jeg hadde med min pappa, som jeg er overlykkelige for og ha, takk pappa.
Det er da jeg tenker og gleder meg til jeg og min sønn skal ut og leke i snøen, når jeg og han skal skape de minnene han sitter igjen med hele livet og gleder seg over slik jeg gjør med min far, det er da jeg begynner og se gleden med snø igjen. Jeg gleder meg Loke tobias!!!!!

Dette er som sagt mine minner og mine meninger, og det er det som sagt ingen som kan ta i fra meg!!


R